Hvorfor jeg tar pause fra sosiale medier

Hvorfor jeg tar pause fra sosiale medier? I 2008/2009 lastet jeg ned Facebook for første gang. Grunnen var egentlig mest at vi skulle flytte for en periode til USA som familie, og med det virket FB som en genial måte å holde kontakt med de hjemme. Dele smått og stort av oppdateringer. På det tidspunktet var det vel ingen som tenkte så mye på hva som var lurt å dele og ikke.

I 2018 startet jeg min bedrift som Virtuell Assistent, og ble introdusert for Instagram av en kunde. Eller instagram for business. Jeg hadde testet litt bildedeling her også med familie og venner, men ikke noe mer.

Jeg ble raskt “hektet” og syns det var en super markedsføringskanal. Spesielt for meg som introvert. Jeg var “på” og delte mer og mer, til et punkt der jeg følte jeg nesten “levde” på Instagram. På et tidspunkt merket jeg at det ble for mye, og i kombinasjon med en del andre livshendelser ble jeg utbrent rundt høsten 2021. Kanskje ikke direkte fra sosiale medier, men det var definitivt en medvirkende faktor.

Av og på siden da har jeg hatt små pauser – noen frivillig og noen som bare har blitt sånn fordi jeg innimellom har blitt så overveldet og sliten av det hele.

Når det er sagt, så har det også vært mye fint med Instagram/sosiale medier. Jeg har møtt nydelige mennesker jeg kanskje aldri hadde møtt ellers. Jeg har lært enormt mye, fått nye perspektiver fra kreative, kunnskapsrike og modige mennesker, og jeg tror også jeg har fått lov til å bidra inn i livet til en del ved å være en liten motvekt til mye av det vi blir eksponert for i online-business-verdnen.

Alt dette er jeg enormt takknemlig for.

Men akkurat nå veier ikke det gode opp for det mindre gode. Jeg har merket mer og mer i det siste hvor fort jeg blir sittende å scrolle, hvor dårlig jeg føler meg etterpå, hvor ufokusert jeg blir. Hvor lite annet jeg enkelte dager får gjort. Den endeløse eksponeringen for andres “perfekte” liv som gjør at jeg sammenligner meg. Markedsføringen av quick fixer, gull og grønne skoger i onlinebransjen som jeg ikke står inne for og som jeg kjenner meg oppriktig sliten av. Rett og slett mengden av informasjon.

Jeg har i en lang periode, siden utbrentheten, testet ulike strategier og metoder, prøvd å være mer bevisst, satt grenser, fjernet kontoer/mennesker fra feeden min, så det som dukker opp er mest bra greier, og innimellom har det fungert, men allikevel – denne avhengigheten (som det faktisk er) syns jeg har toppet seg i det siste. Jeg tror rett og slett det har blitt en liten flukt fra noen krevende ting i livet, og det er aldri greit.

Så nå vet du litt mer om hvorfor jeg tar pause fra sosiale medier. I alle fall ut august. Etter det vil jeg ta en vurdering om hva jeg vil gjøre videre.

Det jeg er spent på er:

Hvordan vil det påvirke meg, følelser, tanker, energi å ta en god pause fra sosiale medier?

Hvordan vil det påvirke businessen min?

Hvordan vil det påvirke relasjonene mine – privat og profesjonelt?

Dette er det jeg håper vil skje:

Mer “plass” i hodet og ikke så mye information-overload – og dermed mer kreativitet.

Mer tid til å lese, gjøre ting som jeg har unngått og som jeg har prokrastinert med scrolling på Insta.

Mer fokus til å jobbe med de tingene jeg virkelig ønsker å fokusere på – i businessen er det blogg, Pinterest, E-post og oppdatering av produkter og tjenester.

Mer tilstedeværelse i livet, med barna mine og med andre relasjoner i livet mitt.

Mer tilstedeværelse i øyeblikkene – fordi jeg ikke lenger tenker på hva som er bra “content” og delbart på Instagram.

Mindre vondt i hodet, mer energi og mer glede (fordi jeg ikke konstant sammenligner meg med det jeg ser på some – bevisst og ubevisst)

Jeg tenker å oppdatere her på bloggen underveis, så heng gjerne rundt her. Og har du tanker om tema du vil dele, så kommenter gjerne under her.