Perfeksjonisme og frykten for å feile

Perfeksjonisme og frykten for å feile kan vise seg på ulike måter. Du sitter f eks foran skjermen. Oppgaven er nesten ferdig, men du kjenner det gnager: «Det er ikke bra nok ennå.» Du justerer litt til. Leser én gang til. Flytter på et komma. Og plutselig har timene gått – og du har fortsatt ikke levert.

Kjenner du deg igjen?

Perfeksjonisme kan ved første øyekast se ut som en styrke. Vi forbinder det med å være grundig, levere kvalitet, ha kontroll. Men hva ligger egentlig under overflaten?

Hva ligger bak perfeksjonisme?

Selv om vi gjerne kaller det «høy standard», handler perfeksjonisme ofte om noe helt annet – nemlig frykten for å feile. Og frykten er sjelden knyttet til selve feilen – men til hva vi tror feilen sier om oss.

Tankene kan høres sånn ut:

• «Hvis jeg gjør en feil, betyr det at jeg ikke er god nok.»
• «Hvis jeg viser meg frem og dummer meg ut, vil folk miste respekten for meg.»
• «Hvis jeg ikke får det til perfekt, burde jeg kanskje ikke gjøre det i det hele tatt.»

Når vi kobler prestasjonene så tett til egenverdi, føles selv små feil som store nederlag. Da blir det tryggere å la være. Men tryggheten har en pris: vi mister erfaringen og veksten som bare kommer når vi faktisk prøver.

Hvor kommer perfeksjonisme fra?

Vi lever i et samfunn som setter høye krav. Skolen har lært oss at feil gir røde streker. Mange av oss vokste opp med en følelse av at vi måtte prestere for å være gode nok. Og sosiale medier forsterker presset – vi ser bare glansbildene, aldri alt strevet, alle forsøkene, alle gangene det ikke gikk.

Så det er ikke rart vi blir redde for å gjøre feil. Problemet er at når frykten for å gjøre feil blir større enn lysten til å prøve, blir vi stående fast.

Når «bra nok» aldri føles nok

Perfeksjonisme viser seg ikke alltid i de store og dramatiske situasjonene, men i de små valgene du tar hver dag. Hjemme, på jobb, med studiene eller businessen du holder på å starte.

Kanskje du utsetter en viktig oppgave igjen og igjen, fordi du forteller deg selv at du ikke er helt klar ennå. Du trenger «bare litt mer tid», «litt mer research», «litt mer øving».

Eller kanskje du sitter timesvis med en tekst, en presentasjon eller en e-post, og finjusterer detaljer som de fleste aldri ville lagt merke til. Det føles trygt å holde på med det du kan kontrollere, i stedet for å levere noe som kan bli møtt med kritikk.

Og noen ganger takker du nei til muligheter du egentlig har lyst til å gripe – en jobb, en invitasjon, et prosjekt – fordi tanken på å feile føles mer skremmende enn tanken på å gå glipp av det.

Uansett hvordan det viser seg, ender resultatet ofte opp på samme sted:

En gnagende følelse av at du aldri helt strekker til. At du alltid ligger litt bak, aldri får det helt til, aldri lever opp til dine egne forventninger. Og selv om du kanskje gjør mer enn de fleste rundt deg, er det nettopp du som sitter igjen med følelsen av å ikke være nok.

Perfeksjonisme og frykten for å feile tapper deg for energi

Det som i utgangspunktet kunne vært spennende og lystbetont, blir i stedet tungt. Du mister gleden og drivkraften til prosjekter du jobber med fordi du setter standarden så høyt og alt dreier seg om å unngå feil. Kreativiteten blir borte, og gleden blir til stress.

Kanskje du kjenner igjen følelsen av å være konstant på etterskudd, uansett hvor mye du gjør. Selv når du leverer gode resultater, klarer du ikke helt å nyte det – for du finner alltid noe som kunne vært bedre. Den dårlige samvittigheten slipper ikke taket.

Perfeksjonisme kan også stjele gleden av selve arbeidet. Når du hele tiden måler deg opp mot et uoppnåelig ideal, blir det vanskelig å finne ro og tilfredshet i øyeblikket. Det som kunne gitt mestringsfølelse, blir i stedet en kilde til press.

Og så er det den indre stemmen. Den som minner deg på at du «burde gjort mer», «burde vært flinkere», «burde prøvd hardere». Den kan være så høylytt at den overskygger alt annet.

Til slutt kan perfeksjonisme gjøre at du ikke engang våger å satse på det du egentlig drømmer om.

Drømmen føles for sårbar, risikoen for stor.

Da blir det tryggere å la være – selv om du da kanskje ikke får sjansen til å se og oppleve hva som kunne blitt mulig.

Å møte frykten på en ny måte

Å slippe perfeksjonismen betyr ikke å senke alle standarder eller å slutte å bry seg. Det betyr å finne en balanse – der du kan gjøre en god jobb uten at frykten for feil får styre alt.

Hva om du kunne se feil som en naturlig del av prosessen, ikke som et bevis på at du ikke duger? Tenk etter: de fleste tingene du virkelig har lært i livet, har du lært fordi du prøvde – og fordi det ikke gikk helt som planlagt første gangen.

Når vi tør å se feil som en del av læringen, åpner det seg ofte nye perspektiver og nye muligheter. I stedet for å dømme deg selv for å ikke «få det til», kan du være nysgjerrig: Hva lærte jeg nå? Hva kan jeg justere neste gang? På den måten blir feil ikke slutten på noe, men starten på noe nytt.

Og hva om «bra nok» faktisk er mer enn godt nok i mange situasjoner? Kanskje det ikke handler om å levere det perfekte “produktet”, men om å våge å dele det du har, her og nå. Ofte er det nettopp uperfekte forsøk som gjør at andre kjenner seg igjen i deg.

Uansett hva det gjelder, så er det alltid nyttig å starte i det små:

• Bestem deg for en tidsramme på en oppgave, og lever når tiden er ute – selv om du fortsatt ser detaljer du ville justert.
• Prøv å handle før du føler deg helt klar. Klarheten kommer ofte når du begynner å bevege deg fremover, ikke før.
• Legg merke til stemmen du bruker mot deg selv når du gjør en feil. Ville du snakket sånn til en venn?

Når du øver på dette, oppdager du gradvis at verden ikke raser sammen når du leverer noe som ikke er helt perfekt. Og hva er egentlig perfekt, anyway?

Og det du får er så mye mer verdifullt – du får erfaring, du lærer og du utvikler deg.

Coaching og perfeksjonisme

Perfeksjonisme er ofte dypt forankret i oss. Vi er så trent på det fra vi var små. Den handler ikke bare om vaner, men om identitet, forventninger og gamle mønstre.

Gjennom coaching kan vi sammen se nærmere på:

• Hvorfor feil føles så vanskelig og skummelt
• Hvilke og hvem sine forventninger som egentlig styrer deg
• Hvordan du kan bygge selvtillit og mot til å handle, selv når du kjenner på frykt.

Når du tør å møte perfeksjonismen, oppdager du at verden ikke faller sammen av en feil. Tvert imot: det er i feilene læringen og utviklingen ligger.

Noen spørsmål til slutt

Neste gang du merker at perfeksjonismen holder deg tilbake, prøv å stille deg selv disse spørsmålene:

Hva er det jeg går glipp av hvis jeg ikke prøver?

Hvilke muligheter åpner seg hvis jeg slipper taket i frykten, om enn bare litt?

Hva kan jeg vinne på å handle, selv om det ikke blir helt “perfekt”?

Ofte er svarene du får på disse spørsmålene mye viktigere enn den feilen du er redd for å gjøre.

Nysgjerrig på 1-1 coaching? Du kan lese mer om det her eller kontakte meg på mailen mari@marivige.no