En måned uten sosiale medier. En skikkelig pause. (Og jeg er fortsatt i den.)
Slettet appene. Postet ingenting. Scrolla ingenting. Jeg har så vidt vært innom for å svare på noen meldinger, men det er alt.
Du kan lese mer om hvorfor jeg gjorde det her. Men nå tenkte jeg det var på tide med en liten oppdatering:
Jeg trodde jeg var bevisst. Men det var jeg ikke.
Jeg har hatt pauser før. Lagt bort telefonen i helger. Slått av varsler. Tatt meg fri i ferier.
Jeg har hatt “regler” for hvordan jeg bruker sosiale medier i jobben min. Postet og ghostet. Jobbet hardt med å sette gode grenser for meg selv.
Men dette er første gang – i alle fall siden jeg startet egen bedrift – at jeg har bestemt meg for en lengre, fullstendig pause. Minst to måneder.
Ingen posting. Ingen stories. Ingen scrolling.
Og i motsetning til tidligere, mer “ufrivillige” pauser, har jeg nå ingen indre stemme som maser om at jeg burde poste noe, at businessen min kommer til å dø uten Instagram eller at jeg kommer til å bli glemt.
Det har vært utrolig frigjørende.
Men også ganske brutalt avslørende.
En måned uten sosiale medier og ingen merket at jeg var borte
En av de sterkeste erfaringene jeg har gjort meg, er denne:
Ingen la egentlig merke til det. Eller – ingen har i alle fall påpekt det.
Ja, jeg la ut en pausepost før jeg logget av, som noen få kommenterte på – men bortsett fra det, lite.
Ingen har sendt melding for å spørre etter meg.
Ingen har (tilsynelatende) savnet at jeg så storyene deres eller likte innleggene deres.
Og nei – det føles faktisk ikke vondt. Det har vært helt greit. Men det har fortalt meg noe. Det har vært en liten vekker.
Det fikk meg til å innse at det er mulig å være synlig – uten å egentlig bli sett.
Vi spiller alle hovedrollen i vårt eget digitale liv. Vi legger ut, dokumenterer, reagerer, analyserer og overtenker – og glemmer kanskje at de aller fleste andre egentlig er opptatt med sitt.
Vi tror vi har relasjoner – men hvor dypt stikker de, egentlig?
Vi tror vi blir husket – men det vi blir, er konsumert.
Og nei, jeg sier ikke at jeg ikke har noen gode relasjoner via sosiale medier. Jeg har truffet mange fine folk der. Men litt av utfordringen er kanskje at det er så mange?
Og ubevisst er vi så styrt av algoritmene at når noen blir litt borte en stund, så merker vi det ikke nødvendigvis. I alle fall ikke med det første.
Hva skjer når du slutter å lage innhold av livet ditt
For min del har jeg kjent meg lettere. En annen ro. En følelse av å ha mer rom til det som egentlig er viktig for meg.
Jeg har ryddet. Lest bøker. Jobbet mer konsentrert. Vært mer mentalt tilstede med barna mine. Mer til stede i øyeblikkene, i samtalene, i aktivitetene.
Men – det mest dyptgripende har vært dette:
Jeg har sluttet å tenke i innhold. Hver solnedgang trenger ikke bli en story.
Hver tanke trenger ikke utdypes i en karusell. Hver samtale trenger ikke være noe mer enn akkurat det den er. Et øyeblikk med en venn, en kunde eller et familiemedlem.
Jeg bare lever. Og det er nesten uvant. Litt absurd, nesten, å skrive det.
Men man legger ikke merke til hva det gjør med en – før man faktisk tar pausen og logger av.
Jeg har merket hvor dypt vanen sitter i kroppen. Og hvor mye energi som faktisk går med til å være på.
Men kanskje aller mest:
Hvor mye energi som har gått med til å tenke på det.
Hva med businessen?
En av mine største frykter – og kanskje grunnen til at det tok lang tid før jeg turte å ta en ordentlig pause – var tanken om at businessen min kom til å dø uten Instagram.
Det er kanskje litt tidlig å si. Og det er jo sommer og roligere uansett. Men foreløpig har det gått fint.
Tanken om at sosiale medier må til, har sluppet taket.
Troen på at det finnes andre måter, har blitt sterkere.
Og akkurat nå har det vært godt å ha mer kapasitet, klarere tanker og bedre tid til de prosessene som faktisk betyr noe.
Jeg har også begynt å spørre meg selv:
Hva slags bedrift vil jeg egentlig ha?
En som er avhengig av algoritmer, jag og daglig synlighet – eller en roligere tilnærming som bygger på tillit, langsiktighet og dypere relasjoner?
Hvordan vil jeg møte opp?
Hvilke metoder foretrekker jeg for å la folk få høre om hvordan jeg kan hjelpe dem?
Hva med sosiale medier?
Gir det mer enn det tar? Eller motsatt? For meg tar det mer enn det gir. Akkurat nå.
Sosiale medier er ikke bare et problem
Men kanskje vi må stille noen spørsmål likevel?
Det er mye bra med sosiale medier. Det kan være en kilde til kreativitet. En plass for inspirasjon. En mulighet for kontakt med mange ulike mennesker. Et sted å formidle noe som betyr noe for deg.
Men for mange – meg selv inkludert – skjer det noe under overflaten. Og det har ikke noe med at vi er svake eller “dårlige på grenser”. Nei – det er sånn det er rigget. Det er skapt for å gjøre oss avhengige.
Og med egen business kommer også et press vi kanskje ikke en gang merker før vi tar steget ut av det:
Et press om å være til stede på en bestemt måte.
Et press om å være nyttig, inspirerende, interessant.
Et press om å være relevant.
Og selv om det er mulig å bruke sosiale medier på en ekte og helhjertet måte,
så vil det aldri bli helt nøytralt. Det krever mye – og dypt arbeid på innsiden – å komme dit at du slipper tak i dette presset.
Kanskje du kjenner deg igjen?
Kanskje du har kjent på det samme. Lengselen etter mer ro. Etter ekte tilstedeværelse. Etter å kjenne hva som er ditt og hva som er et ekko av alt det andre.
Kanskje du har tatt en pause før – eller kanskje du bare vurderer det.
Kanskje du tenker at du ikke kan, fordi du har en bedrift, en rolle, en forventning hengende over deg.
Men kanskje det går likevel. Hvis du kjenner at det er riktig for deg.
Kanskje du oppdager – som jeg – at det du trodde var livsviktig, egentlig bare tok plass. At det ikke er du som forsvinner uten sosiale medier.
Det er du som kommer mer frem.
Kjenner du deg igjen i noen av refleksjonene mine? Eller fikk du noen nye tanker?
Her kan du lese om 1-1 coaching. Et fantastisk verktøy og samtaleform som hjelper deg å stilne støyet, lytte innover og finne din måte å gjøre livet og businessen på.
Be the first to comment