Å gi slipp og gå videre er ofte noe av det vanskeligste vi kan gjøre. Å gå videre fra noe som har vært en viktig del av livet vårt som en jobb, en relasjon eller noe annet. Kanskje betyr det til og med fortsatt mye, men ikke på den måten det en gang gjorde. Kanskje du egentlig kjenner at tiden er inne til å gå videre – men likevel holder du fast, fordi det er vondt eller skummelt å slippe taket.
For meg har dette vært en prosess de siste årene. VA-Akademiet har vært en stor del av livet mitt lenge. Jeg har lagt inn tid, kunnskap og hjertet mitt – ikke bare i selve kurset, men i menneskene jeg har fått møte, fellesskapet vi har bygd og alle samtalene jeg har fått være en del av. Det har vært en reise som har gitt meg utrolig mye.
Og nettopp derfor var det så vanskelig å ta avgjørelsen om å skulle avslutte VA-Akademiet i 2026. Det var sårt, men jeg visste at det var riktig. (Det er fortsatt mulig å sikre seg kurset og min støtte ut 2025 her)
Det er rart hvordan det kan være begge deler på en gang, ikke sant? Sårt og riktig. Vemodig og en lettelse. Takknemlighet og sorg. Å gi slipp betyr ikke at det har vært feil eller bortkastet – tvert imot. Det betyr bare at jeg har vokst, at jeg har endret meg og at det er på tide å bevege seg videre.
Når hodet og hjertet trekker i hver sin retning
Det er ofte her vi blir stående fast: hodet sier én ting, hjertet en annen. Hodet vil ha trygghet, struktur, det forutsigbare. Det minner oss på regninger, ansvar eller kanskje forventninger. Hjertet derimot, bryr seg om det som gir mening, det som føles levende, det som drar oss videre selv når vi ikke kan forklare det logisk.
Ofte venter vi på at alt skal føles feil før vi tør å gi slipp. Men sannheten er at det gjerne er mer nyansert. Noe kan fortsatt være fint, godt, givende – samtidig som det ikke lenger er riktig å fortsette.
Når hodet og hjertet peker i hver sin retning er det lett å bli stående fast i spennet mellom dem. Hodet kan rope høyt om at du må passe på, sørge for å være trygg, ikke ta sjanser, mens hjertet bare sender små signaler – en uro, en rastløshet eller en indre visshet og dragning som ikke slipper taket.
Mange utsetter valget i håp om at svaret skal bli tydeligere. Men ofte kommer klarheten først når vi tør å handle.
Sårhet og lettelse på samme tid
Å gi slipp og gå videre er sjelden bare vondt eller bare godt. Det er ofte begge deler. Du kan kjenne på vemod over det du mister, og samtidig en lettelse over å endelig følge den indre stemmen du har hørt lenge. Du kan være takknemlig for det som har vært, og samtidig vite at du er på vei videre.
Når du står midt i det, kan det være nyttig å spørre deg selv:
Hva holder jeg fast ved fordi jeg faktisk vil, og hva holder jeg fast ved fordi jeg er redd for hva som skjer hvis jeg slipper?
Å gi slipp og gå videre – valg basert på verdier
Hva skjer egentlig når vi begynner å ta valg basert på egne verdier og det som føles rett for oss?
For meg kjennes det i kroppen. I endring av energi, i gleden jeg kjenner på. Det oppstår en slags indre ro som ikke er der når jeg fortsetter i retninger som ikke lenger stemmer med den jeg er og det som er viktig for meg. Jeg får mot til å fortsette og inspirasjon til å gjøre mer av det jeg egentlig vil.
Men å gjøre noe – enten det er valg i livet eller i businessen – som er i tråd med hjertet ditt, verdiene dine og den du er, betyr ikke nødvendigvis at det føles komfortabelt.
Det er en misforståelse at alt skal «føles 100 % godt» hele tiden. Å gå ut av komfortsonen føles sjelden behagelig der og da, men kan likevel være helt riktig.
Kanskje du vet at det er noe du ønsker å gjøre, men det føles skummelt fordi det er nytt eller fordi du tror det kommer til å bli vanskelig? Det kan likevel være det riktige, nettopp fordi det samsvarer med retningen du ønsker å bevege deg i, ditt indre kompass og din dypere overbevisning.
Noen ganger betyr det å ta store skritt ut av komfortsonen fordi du kjenner du har kapasitet til å stå i det ubehaget som oppstår når du gjør det. Andre ganger vil det riktige være å ta små skritt som kanskje bare er litt ukomfortable, men som likevel leder deg i retning av den endringen du ønsker å skape eller det du ønsker å oppnå – for deg selv, i businessen, for andre eller for en større sak.
Det ene er ikke mer riktig enn det andre. Det handler om å forstå mer og mer av hvem du er, lytte til deg selv og samtidig utfordre deg selv litt og litt. Til å ta plass. På små eller store måter. Til å utvide kapasiteten din til å våge å ta valg som er riktige for deg – uten å la andres meninger og oppfatninger få mer plass enn de fortjener.
Hvis du står i et valg nå, kan du spørre deg selv:
Hva er det jeg egentlig ønsker, selv om det føles skummelt? Hvis jeg ser fem år fram i tid – hvilken avgjørelse vil jeg være mest stolt av å ha tatt?
Et stille rom i en støyende verden
Å ta sånne valg i livet krever ofte at vi klarer å skru ned støyen utenfra. Vi lever i et samfunn der det alltid finnes meninger, råd og forventninger. Derfor er det så viktig å ha et rom der du kan lytte innover.
I 1-1 coaching jobber vi med akkurat dette. Der får du rom og tid til å utforske, være nysgjerrig og bli utfordret til å ta mer plass, komme nærmere de målene eller drømmene du har og det som er viktig for deg.
Hos meg finner du stillhet til å lytte innover – en gave i et samfunn og en hverdag full av støy.
Nysgjerrig på 1-1 coaching? Du finner mer informasjon her.
Be the first to comment